Jeg ristet forsiktig på hodet og så på henne. Hun pustet tungt. Håret hennes på puta. Jeg hadde sparket av meg min del av dyna, det var varmt. Tørr i munnen. Jeg så på henne og på klokka. Nesten ti. Jeg tenkte tilbake på dagen før.
Jeg så på mannen som strevet med å åpne champagneflasken. Han hadde ikke gjort dette før, men hvor vanskelig er det egentlig? Den kom opp fort nok og nedi glasset mitt fort nok. Jeg tømte halve glasset i en slurk. Hun smilte og vi skålte. Det var den tredje flasken denne dagen. Vi skålte en gang til og tenkte på dagen før.
Jeg lå på madrassen i stuen og gliste. Alt var så vakkert. Jeg så ut på stranden, bølgene og båtene. De svarte arbeiderne som jobber på plenen. Jeg snuste inn den afrikanske kysten og funderte på at et år snart er forbi. Jeg så på kjæresten min som snakket om framtiden og jeg tenkte på dagen før.
Jeg satt på stenen og holdt rundt henne. Fjellskoene var skitne og lå på bunnen av sekken sammen med det velbrukte ulltøyet. Det er kaldt på fjellet, også i Afrika. Det var bare en busstur som gjensto, så var vi hjemme. Jeg tok et godt tak rundt henne og tenkte på hvor vi var dagen før.
Jeg tok bilder av henne der hun satt ved foten av fossen og drakk Rett i koppen. Hun smilte mot meg og sa at det var fantastisk. Vannet tumlet ut i lufta 30 meter over oss og ble til små, små dråper. Fossen heter Bridal Veil Falls. Jeg tenkte at det passet fint. Jeg gikk bort til det flyvende vannet og tok en stor slurk. Jeg ble veldig våt. Jeg smilte til henne og flørtet med minnet fra dagen før.
Vi gikk hånd i hånd bortover stien. Det var kaldt og flott og minnet om høsten hjemme. Jeg var sliten i kroppen etter fjellturen. Jeg kjente på den myke hånden hennes som var inni min. Den var varm. Mest av alt var jeg bare lykkelig. Hun kunne ikke stoppe å glise. Hun sa hun tenkte på det som hadde skjedd to timer før.
Jeg sto på kne i fjellsida. Kvistene stakk og det gjorde vondt i kneet mitt. Jeg så på henne og smilte. Hun tittet forbi meg og ut i dalen, på de grønne skogene og de snødekte fjellene i horisonten. Jeg kjente at det gurglet i hele kroppen. Nå visste hun ikke hva hun skulle si. Hun hadde svart, men nå var hun målløs. Fordi jeg hadde sagt det.
Jeg tenkte at jeg lurer på hvordan det kommer til å bli nå. Jeg smilte og kysset henne.
-- Håvard Dahle havard@dahle.no Snart eks-Port Elizabeth, South Africa