Det er mandags kveld og jeg sitter og ser på min venstre arm. Fra albuen og oppover, under tskjorta, faller huden av i store flak. Den løse huden er så tynn, den er helt gjennomsiktig. Jeg drar i den og er helt forhekset av at den kommer av. Det er rart at det ikke gjør vondt. Den sitter løst. Den er så sterk og så skjør på samme tid. Når huden er det av meg som er igjen litt lysere enn før. Greit nok. Opp skuldrene og over hele ryggen er det samme visa. Jeg sprekker opp og en lysere, mindre afrikavant versjon av meg titter frem. Jeg ser det ikke nå, men jeg vet at det er der. Min lille due har kjøpt en skrubbebørste, en slik en som de sikkert vasker grizzlybjørner med i vogna etter at alle tilskuerne har gått hjem og det bare er de som jobber på sirkuset igjen. Da må bjørnene vaskes.
Jeg ble fralurt penger tidligere i dag. Men det var min egen feil. Minibussene som fyker av gårde til skolen, koster 4,50R, én veg. Det er ofte opp til de reisende selv å samle inn penger, siden sjåføren er travelt opptatt med å kjøre forbi og de møtende minibussene ikke ser noen vits i å bremse. Og siden jeg er en blåøyd, velmenende og - i egne øyne - verdensvant minibusspassasjer (du vet, slike som får jobb i Norad), tok jeg på meg oppgaven i dag. "How many?" "Two" "Ok, 1R back" "How many?" "One" "Ok. 50Cent to you". Jeg koste meg, dette var enkle saker for en av min intellektuelle og sosiale kapasitet. Jeg så dem rett i øynene med et ærlig blikk, gjorde ikke forskjell på hvit, svart eller farget. Inni er vi like! Jeg var Solheim på Ceylon, Bono i det hvite hus. Den ærlige pengepung. Jentene ble gravide av å se på meg. Guttene så på meg (men det skjedde ingenting). Alle fikk tilbake vekslepengene sine. Noen fikk mine også. Jeg klarte å gi fra meg 50R av mine egne, som jeg hadde brukt som pott. Du kan si at jeg lurte meg selv. Det var vel best slik.
Forrige uke var det lokalvalg her i landet. ANC rensket som ventet bordet i nesten hele landet. Det pussige er at folk egentlig er dritt lei av at partiet ikke oppfyller det de har lovet. Småting som rent vann og hus og strøm. De eneste gangene det kommer, er i månedene før valget. Det høres ut som tøys og det er det ikke. Folk vi har snakket med, sier at før valget for noen år siden fikk de besøk på døren av sin lokale ANC-representant med et stort glis, blomster og beskjed om at "nå har du fått strøm HURRA FOR ANC SOM FIKK DET I STAND". Etter valget forsvant strømmen igjen.
Slikt er vanlig. Likevel fortsetter folk å stemme på partiet, fordi de i folks øyne fortsatt er frigjøringspartiet (strengt tatt var det jo flere frigjøringspartier, men det er jo de som har makta som kan skrive historien, som kjent). De som ikke vil stemme på ANC, stemmer ikke i det hele tatt. Nesten halvparten av velgerne ble hjemme (eller heller: på stranda) forrige onsdag. De svarte stoler rett og slett ikke på hvite politikere. Det hele er veldig desillusjonerende.
Heldigvis er whisky fortsatt billig.
ps. Noen har lurt på hvilken epostadresse de skal bruke for å snakke med meg. Bruk en av disse: havard@dahle.no havard@dahle.no
havard@dahle.no havard@dahle.no havard@dahle.no. Hepp!
Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no