Mediafon

Jeg hadde mest lyst til å grine der jeg satt. I stedet reiste jeg meg og gikk bedrøvet ut av kinosalen. Filmen jeg hadde sett - den handler om livskårene for enker i India på 1930-tallet - gjorde meg oppgitt og sinna. Det er så mye å bli forbanna over: den yngste enka er ni år gammel (hun er hovedpersonen), enkene bor i et hus og det er ingen som vil vite av dem. Det er ikke godtatt å gifte seg igjen, for det står noe i skriftene om at da blir du gjenfødt av en sjakal eller noe slikt vås. Jeg skal ikke si noe om hvordan filmen ender, la oss heller bare konkludere med at det går ille med alle.

Takk og pris, tenkte jeg, for at verden ikke er slik i dag, med mishandling av småjenter og enker som ikke har noe kontroll over sin egen skjebne, bare fordi de er enker og ikke enkemenn... Hei, vent nå litt!

I Sør-Afrika er det vanlig at enker "overtas"/gifter seg med broren til sin avdøde mann. Slik blir hun tatt vare på, til gjengjeld gir hun den tidligere svigerbroren også aids (dette er et stort problem. Ofte var den avdøde ektemannen utro, fikk aids, og døde. Han rakk imidlertid å gi kona aids, så hun får sjansen til å føre det videre. Det er ikke alt som handler om giftemål; i enkelte kulturer er det mer fokus på at en enke må ha sex med en i mannens familie så fort som råd, for å "slippe den avdødes sjel fri". Men resultatet er jo det samme. Alle får aids.

I Sør-Afrika er det vanlig å voldta småbarn. Mellom annet fordi da blir man kvitt hiv. I barnehjemmet der mitt livs brusmaskin jobber, er det flere småjenter som er hiv-positive, men foreldrene er det ikke, så det kan ikke komme derfra. De smiler og hopper og river i klærne mine og snørra renner av nesa og de er litt hyperaktive og de har blitt smittet av en som tror han blir frisk av å ha sex med en jomfru. Jo yngre, jo bedre.

Nå er det mange andre grunner til at småbarn blir voldtatt også - alt skyldes ikke vanforestillinger om hva hiv er. For eksempel peker en undersøkelse fra 2003 av 3222 anmeldte overgrep mot barn på at 10,2% av voldtekter av barn under 12 år _utføres av en som også er under 12!_. Barn som voldtar barn, altså. Politiet tror det skyldes levekårene: mange familier har bare ett rom, og barna får fra tidlig alder nærgående innsikt i de praktiske detaljene i det å pare seg. -I know what you and your boyfriend do, som en småjente på barnehjemmet sa til lyskasteren min.

Dette er hverdagen for mange av mine midlertidige landsmenn. I den delen av Sør-Afrika vi bor i (sosialt, ikke geografisk) er det imidlertid andre ting som står høyere på dagsorden. For tiden er det grilling i hagen og Ironman. Grillingen arrangeres hele året, Ironman arrangeres i morgen. Det er litt av et sirkus. 1135 deltagere fra hele verden skal slite ræva av seg her i morgen. De skal - hør på det her - først svømme 3800 meter, deretter hoppe på sykkelen og sykle 180 km (ja, 18 mil), og SÅ kaste fra seg sykkelen og runde av med et helmaraton (som jo er 4,3 mil løping). Fyttibikkja. De flinkeste bruker litt mer enn åtte timer.

Jeg hadde forresten tilbud om å bli med på det her. En skrukkete, men veldig sprek mann sjekket meg opp i svømmebassenget før jul og sa at vi burde trene til Ironman sammen. Jeg sa høflig nei, min hverdags proteinshake sa han hadde dubiøse motiver. Ikke vet jeg, men jeg skal stå og klappe når han passerer stuevinduet - tre ganger på sykkel, og tre ganger til fots.

Så skal jeg gå inn og ta meg et glass vin.

Det gikk forøvrig som ventet etter valget for to uker siden. ANC gjorde rent bord over hele landet, men halvparten av landet fikk det ikke med seg fordi de var på stranda og grillet. Slik den politiske situasjonen er nå, er det bare noen få deler av landet som har en reell politisk opposisjon. Det er ikke bra.

Men det er det jo flere ting som ikke er i dette landet.

PS. Hvis noen er interessert i å se bilder, så se her: http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/?rsa=

PPS. En ettertekst til filmen (som heter "Water") sa at det er 30 millioner enker i India i dag, og at "mange fortsatt lever på tradisjonelt vis" -- det vil si som hunder. Det er ikke bare Sør-Afrika som har problemer...

Desillusjonert,

Håvard Dahle <havard@dahle.no> Port Elizabeth, South Africa .ZA: +27 73 83 56822 .NO: +47 9971 0615

Det er mandags kveld og jeg sitter og ser på min venstre arm. Fra albuen og oppover, under tskjorta, faller huden av i store flak. Den løse huden er så tynn, den er helt gjennomsiktig. Jeg drar i den og er helt forhekset av at den kommer av. Det er rart at det ikke gjør vondt. Den sitter løst. Den er så sterk og så skjør på samme tid. Når huden er det av meg som er igjen litt lysere enn før. Greit nok. Opp skuldrene og over hele ryggen er det samme visa. Jeg sprekker opp og en lysere, mindre afrikavant versjon av meg titter frem. Jeg ser det ikke nå, men jeg vet at det er der. Min lille due har kjøpt en skrubbebørste, en slik en som de sikkert vasker grizzlybjørner med i vogna etter at alle tilskuerne har gått hjem og det bare er de som jobber på sirkuset igjen. Da må bjørnene vaskes.

Jeg ble fralurt penger tidligere i dag. Men det var min egen feil. Minibussene som fyker av gårde til skolen, koster 4,50R, én veg. Det er ofte opp til de reisende selv å samle inn penger, siden sjåføren er travelt opptatt med å kjøre forbi og de møtende minibussene ikke ser noen vits i å bremse. Og siden jeg er en blåøyd, velmenende og - i egne øyne - verdensvant minibusspassasjer (du vet, slike som får jobb i Norad), tok jeg på meg oppgaven i dag. "How many?" "Two" "Ok, 1R back" "How many?" "One" "Ok. 50Cent to you". Jeg koste meg, dette var enkle saker for en av min intellektuelle og sosiale kapasitet. Jeg så dem rett i øynene med et ærlig blikk, gjorde ikke forskjell på hvit, svart eller farget. Inni er vi like! Jeg var Solheim på Ceylon, Bono i det hvite hus. Den ærlige pengepung. Jentene ble gravide av å se på meg. Guttene så på meg (men det skjedde ingenting). Alle fikk tilbake vekslepengene sine. Noen fikk mine også. Jeg klarte å gi fra meg 50R av mine egne, som jeg hadde brukt som pott. Du kan si at jeg lurte meg selv. Det var vel best slik.

Forrige uke var det lokalvalg her i landet. ANC rensket som ventet bordet i nesten hele landet. Det pussige er at folk egentlig er dritt lei av at partiet ikke oppfyller det de har lovet. Småting som rent vann og hus og strøm. De eneste gangene det kommer, er i månedene før valget. Det høres ut som tøys og det er det ikke. Folk vi har snakket med, sier at før valget for noen år siden fikk de besøk på døren av sin lokale ANC-representant med et stort glis, blomster og beskjed om at "nå har du fått strøm HURRA FOR ANC SOM FIKK DET I STAND". Etter valget forsvant strømmen igjen.

Slikt er vanlig. Likevel fortsetter folk å stemme på partiet, fordi de i folks øyne fortsatt er frigjøringspartiet (strengt tatt var det jo flere frigjøringspartier, men det er jo de som har makta som kan skrive historien, som kjent). De som ikke vil stemme på ANC, stemmer ikke i det hele tatt. Nesten halvparten av velgerne ble hjemme (eller heller: på stranda) forrige onsdag. De svarte stoler rett og slett ikke på hvite politikere. Det hele er veldig desillusjonerende.

Heldigvis er whisky fortsatt billig.

ps. Noen har lurt på hvilken epostadresse de skal bruke for å snakke med meg. Bruk en av disse: havard@dahle.no havard@dahle.no

havard@dahle.no havard@dahle.no havard@dahle.no. Hepp!

Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no