- Klukk, klukk. Gobble gobble. Frø. Sand. Litt stein for å hjelpe fordøyelsen. Er det et korn? Nei, det var grus. Er det et korn? Nei, grus. Er det et korn? Nei, det var grus. Hm. En annen høne. Kjenner jeg henne? Og nok en høne. Kjenner jeg henne? Et frø! Nei, det var grus. En høne! Kjenner jeg henne? Et frø!
... 250 meter unna, i 78 km/t ...
Håvard: det e mye bedre veia her enn der vi va i går! Det går an å kjøre fort! Gudrun: Ja, de vegene der var helt boing i hodet, altså! Og som det regnet! Søle og gjørme overalt! Jeg hadde ikke kontroll, altså!
... 100 meter unna, i 0,5 km/t ...
- Klukk, klukk. Et frø? Oj, se en høne. La meg sjekke ut litt grus for å hjelpe på fordøyelsen...
... 50 meter unna, fortsatt 78 km/t ...
Kjersti: Det regna hardt, sjø! Se på dem hønan på veien! Kjør på, så ser vi om dæm fløtte sæ! Håvard: Oæ! (Bremser litt)
.... 10 meter unna, 0 km/t:
Frø. Frø. Grus. Jeg skjønner dette nå. Frø. Frø. Stor, svart grus med hjul og noe som høres ut som en 1,6-liters motor?
... 0 meter unna, i om lag 60 km/t:
[BONK].
Det var altså i Botswana at jeg kom til å drepe min første høne. Den var ikke spesielt fin, en helt normal sak. Etter høne-standarder var den nokså middels. Den så ikke lykkelig ut, ikke så trist ut heller, men stein død var den. Vi stakk fra åstedet fort som svint, jeg så for meg den verste lynsjmobben. Kjersti mente jeg skulle kjøre på et esel også, men det lot jeg være. Vi har vasket av blodet og arbeider med sorgprosessen nå.
Nå er vi i Victoria Falls, to uker på tur har gått kjempefint. Foruten episoden med høna har vi kjørt i gjørmehav og ørken og oaser og det har vært helt knall. Vi skal gjennom Zimbabwe den neste uka, det kommer til å bli litt av en opplevelse. Fattigdom, vennlighet og penger som har gått ut på dato er hva vi kan vente oss. (Da jeg var i Zimbabwe sist - se reisebrev nr. IV eller noe slikt - var 1 USD = 25 - 30 000 Zim$ på det svarte markedet. Nå er 1 USD = 100 000 Zim$).
Den 23. januar regner vi å være tilbake i Sør-Afrika. Vi kommer hjem til Port Elizabeth igjen en og en halv måned etter at vi dro derfra. Da skal vi pakke ut, jeg skal begynne på skolen igjen, og så får vi nytt besøk fra Norge uken etter. Det kommer til bli en hektisk vår. Likevel savner jeg Norge som aldri før, melkesjokolade, dvd-jon og resten av pakka virker veldig forlokkende.
Nå skal jeg krangle med Zimbabwiske vegmyndigheter. Pass på dere selv.
-- Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no