Den der hverdagen jeg så djervt proklamerte, har dratt igjen. Eller heller, nå er den bare et mildt bakteppe til de hektiske aktivitetene som fyller min virkelighet. Det er travelt å ha ferie.
Vi har hatt besøk fra landet av gløgg og honning, og med dem en uke med Cape Town, Garden Route, hjemmestekt struts og fire gale giraffer løs på fuglestien. (Vi var fire homo sapiens på fuglestien, de var fire kamuflasjefargede qtip-er mellom oss og trappen opp i frihet. Vi var skeptiske og tre meter lavere, de var høye, fremmede og nærgående. Jeg holdt tak i en tom bruskasse - det føltes trygt.)
Nå har besøket dratt, og i morgen setter jeg og mitt livs såpestykke oss i bilen og putrer avgårde, nordover til landet med malaria i hver busk og reker så store som knyttneven til en 1800-talls fiskebonde. Mosambik er visstnok et trivelig sted nå for tiden, nå som de fleste landminene er fjernet og hjulene har begynt å gå rundt igjen. Det er varmt der også. Forresten får husene der nummer etter hvor mange meter de ligger unna hovedvegen. For mye reker, kanskje?
Etter ti dager i den tidligere portugisiske perlen skal vi ta i mot min familie tilbake i Sør-Afrika. Da begynner hardkjøret på ordentlig. Og etter julaften og nyttår i Cape Town, farer jeg og Hun Som Holder Meg Ren til Namibia, Zambia, Zimbabwe og Botswana. I den rekkefølgen.
Onde tunger vil ha det til at jeg gjør mer nå enn da jeg studerte. Eksamenene gikk greit, men det er i disse reisene sjelen min virkelig har lagt seg. Til jul ønsker jeg meg tropehjelm og pisk.
For tiden foregår en politisk brudulje i ANCs toppsjikte, hvor tidligere vise-president Jacob Zuma (nå suspendert pga. korrupsjonsanklager, og senere også voldtekt-anklager) virkelig ser ut til å ta med seg store deler av ANC i fallet. Det som virkelig er vanskelig å forklare, er støtten den gjennomkorrupte toppolitikeren har i folket. Den politiske hverdagen er annerledes, opinionen fungerer på en annen måte; de politiske lederne nyter en urokkelig tillit og trofasthet blant folket. Mistanke om korrupsjon og voldtekt ser ikke ut til å ha noe å si for mannen i gata. Forståelsen av et valgdemokrati er også nokså kokooo: for mange er det å stemme synonymt med det å *stemme på ANC*. Derfor finnes det ingen fornuftig opposisjon her, og ANC har over 70 % av stemmemakten i parlamentet.
Oppholdet her har virkelig tatt piffen ut av fremtidstroen.
-- Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no