"First of all, sharks have an excellent sense of smell. They can follow a scent for many kilometers. And they're attracted to blood and urine. So don't pee in your wet suit."
Ordene om hvordan man skal unngå å havne i en hvithai ga gjenklang i hodet mitt. Jeg hadde lest dem på det kunnskapsrike internett før jeg dro fra Norge, og nå var de der igjen. Mens ordene spredte seg i hodet mitt, spredte en deilig, varm følelse seg i drakten min. Opphav: "et ubestemmelig sted rundt skrittet". Jeg hadde gjort det...
So, how's the shark business here in P.E.?, spør jeg surfelæreren med et nonchalant tonefall.
Shark business?
Yeah, I mean, have there been any incidents involving surfers? Jeg har blikket festet på et ubestemmelig sted utover mot bølgene og forsøker å se surfete ut.
No, not here. Over in [umulig å høre] Bay, there's been one or two, but not much.
Den neste bølgen er stor, og vasker oss opp og ned. Det tar noen sekunder før vi finner bunnen igjen og kan fortsette den givende samtalen.
- Yeah, he had a great white, took a good chunk of his bum, fortsetter han, mens han ivrig peker på rompa og smiler. Det er ikke første gang han forteller om hai til nybegynnere. - But I would say that you stand a greater risk just by crossing the road here.... Ny bølge. - I guess you might call it fate.
Det var vel omtrent her jeg burde holdt kjeft. - So you're not taking any particular precautions? Like not peeing in your suit?
Han ser på meg.
Faen. Jeg er avslørt.
Så etter sigende er det farligere å krysse vegen her. Så passende, så makabert tilfredstillende da, at for bare to dager siden så jeg en mann ligge på gata fordi han var kjørt ned. Men jeg har fortsatt ikke sett noe om det i avisa, så jeg tror ikke han døde. Men det er en påminnelse om hvor koko trafikken her er. Kjøring uten førerkort er ganske vanlig, jeg har hørt folk herfra snakke om det som "øvelseskjøring". Og fyllekjøring er vel også det, antar jeg. Øvelseskjøring, altså. Plutselig var de der setebeltene ikke så ille likevel.
I det siste har jeg kastet meg over Sør-Afrikas Statistisk Sentral-Byrås produkter som en sulten ulv. Det er en fin måte å skjønne landet på, syns jeg. I hvert fall når det generelle utdanningsnivået er så lavt som det er, så hvis man spør for eksempel hva som er den mest folkerike grupperingen i Eastern Cape (som er provinsen Port Elizabeth er hovedstaden i), er det veldig få som kan svare. Og de som svarer tar ofte feil, viser det seg.
Norge er et rart land, viser det seg også. Ta for eksempel vår omgang med trøblete begreper. Ildtang! Det er vel ingen som vil bli tatt med buksa på knærne og munnen full av ord som "rase", "neger" og "svart"? For eksempel bruker jeg selv aldri "rase", men foretrekker "etnisk gruppe" eller "kulturell gruppe" og de pussige setningene som følger med slike uttrykk. Men hva er vitsen når det egentlig betyr "rase"? Her er omgangen med slike ord litt mer normalisert. Du kan bruke et slikt ord uten å bli anmeldt til/av SOS Rasisme.
Så til dagens favorittstatistikk. Siden det er et populært fag skal jeg bare presentere de saftige bitene. The juicy bits. 28 % av svarte damer over 20 år her i Eastern Cape har ingen utdannelse i det hele tatt. Landsgjennomsnittet i samme kategori er noe lavere, 24,8 %. Nå snakker vi maks førskole.
En annen spennende ting er hva man kan finne ut om de fargede (husk, det er fire folkegrupper: svarte, fargede (litt hvit og litt svart), indere (det som egentlig burde hett "asiater") og - ta-da! - hvite) ved å lese statistikk. De er utrolig vanskelig å skjønne seg på de fargede som gruppe. Dette er altså den kulturelle gruppen mennesker som er blandet drops, som har forfedre fra både foran og bak i bussen. De har samme alderspyramide som de svarte: en tredjedel av de fargede er under 14 år. Samtidig er førstespråket til 80 % av den totale fargede befolkningen afrikaaaaans, resten snakker engelsk - så hva slags mennesker er dette egentlig? De har fått utdanningen fra sin hvite mor, og sexlysten fra sin svarte far?
Nei, fysj, for en slem spøk! Nok statistikk for i dag!
Et kinesisk ordtak til slutt: Det er noe fortvilt deilig over å pisse i drakten. Det er som å løpe fritt i naturen, mens løver og nakne damer raser forbi. "Å pisse i buksa for å holde varmen" er et utydelig uttrykk her nede. For her er ingen minusgrader, og man kan nesten strekke det og si at det oppfordres til å pisse i drakta. Det er hvertfall det jeg minner meg selv på hver gang jeg klatrer inn i en lånt drakt. Tenk, jeg kom på akkurat nå at jeg en gang fant ut at jeg skulle se om det der "pisse i buksa"-aksiomet var verdt noe og lot alle gode intensjoner strømme fritt. Vi var på skitur og jeg var i et veldig nysgjerrig og pissetrengt hjørne. Så fikk jeg etablert to ting: det er noe fortvilt deilig over å pisse i buksa og jeg er for gammel til sånt. Det siste sa hvertfall min mor.
Men spøk og piss til side. Jeg har surfet i dag og det var veldig forfriskende.
Pass på dere selv, alle sammen, og husk å ikke stemme på gammelsmurfen Bondevik. (Men Karri Hagen har vel sørget for at det ikke er så aktuelt lenger, hvis man skal tro det man leser på internett?)
Håvard Hocksund