Eller kanskje like interessant: Hvem i helvete er han?
Hvis vi kort legger til side introspektoskopfilosofiske sjelegranskende spørsmål, kan vi ta fatt på hvor først. Han (jeg) er i Port Elizabeth, Sør-Afrika. Det visste du kanskje allerede, men nå har vi det hvertfall på det rene - et slags felles utgangspunkt om du vil. Og hva gjør han (jeg) der? Studerer sørafrikansk historie og politikk, selvfølgelig. Og jeg (han) skal bli her enda et år, sammen med mitt livs aprikos, når hun kommer hit i september.
Nå kan vi ta fatt på denne Børre-duden. Hvem er han? Hvor kommer han fra? Er han løst modellert etter den norske idealborgeren: sunn, sterk og en jævel på algebra? Dessverre er han en oppdiktet person. Han begynte som en liten intern spøk, en referanse til et ungdomsprogram på NRK Petre fra den gang Petre var morsomt (eller var det jeg som var yngre?). Børre var en skarrende lofotværing som reiste rundt i verden og sendte reisebrev hjem. Han besøkte nær og fjern, og fikk sett mye av verden - bortsett fra at han aldri forlot NRKs lydarkiver. Det var nemlig der Børre og reisene hans ble til.
Jeg ville aldri brukt så mye tid på å fortelle om denne helten fra kvisetida om jeg ikke hadde bydd på en smakebit. Hvis du tar deg bryet med å sjekke ut klippet skjønner du hvorfor jeg synes Børre-karakteren fra radioprogrammet "Knut i Bygget" er rasende morsom (dette her er ikke helt lovlig, men jeg gjør det fordi det er for galt at ingen skal få høre "Knut i Bygget" mer):
http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/afrika/argentina.mp3
Nå kan vi gå over til å snakke om meg. Jeg har blitt en kjedelig, singel blindernstudent. Hele frossenpizza-pakka inkludert. Man skulle tro at Afrika ville by på mange sjanser til å løpe blant løvene og sloss med krokodiller og sånne ting, men det pussige er at hverdagen kliper seg fast farlig fort. Det er åpenbart at jeg bare går rundt og venter på denne aprikosen jeg snakker om og at tja. Det er rart at to måneder borte fra henne skal være så fælt, når vi være sammen resten av livet. Men men. Slik er det vel med aprikoser og denslags søte frukter. Send over kremfløten!
Forøvrig er det to ting jeg vil trekke fram: o Hvis jeg ikke blir kjent med noen svarte snart, blir jeg rasist i løpet av de neste par ukene. o Det er ikke så mange som vet så mye om Norge. Det er vel som Narnia.
Rasistspørsmålet først: Hvorfor er de svarte jeg har snakket med, så dårlige til å bruke bilbelte når de kjører i fylla? Og hvorfor er det så mange i de svarte etniske gruppene som har aids? (6,5 millioner sørafrikanere har hiv/aids, flesteparten svarte, viste en ny rapport som kom ut for to uker siden fra Helseministeriet.) Og hvorfor voldtar de spedbarn i den tro at sex med en jomfru kurerer aids? (Det er minst ett tilfelle av slik voldtekt i uka i denne regionen, i følge avisa.) Og hvorfor kan vi ikke ha en objektiv og saklig diskusjon om slaveriet her - som endte for snart 200 år siden! - uten at mange blir helt på gråten? Og ikke la meg begynne på korrupsjon.
I en befolkning på 44,8 millioner, hvor 79% tilhører én av 9 svarte kulturer burde det være lett å bli kjent med noen. Det skal nok gå bra. Men blir man noensinne kvitt slike oppfatninger - fordommer - av en hel gruppe?
Re Narnia: - You're not here for your own benefit, sa historieprofessoren min til meg og en dansk jente etter timen. You're here to broaden their horizon, forklarte han og mente alle; svarte, hvite, indere (som alle asiater kalles) og fargede.
Tidligere samme dag hadde en jente fra engelsktimen kommet til meg og sagt 'Please tell me about your country', og da jeg fortalte om kronprinsen og brunosten og de 4,5 mill blonde, sterke og algebraløsende vikingene, satt hun bare og gapte. Hun ble veldig imponert over at vi hadde konge og dronning (og at vi ikke hadde president!!) og, da jeg tegnet europakartet, av at Norge lå ved havet og at Storbritannia er en øy.
Historieprofessoren foreslo at jeg kontaktet en barne- eller ungdomsskole i en av townshipene for å komme og snakke til dem om Norge. Og Europa. Og bilbelter. Det hørtes veldig spennende ut, så neste måned skal jeg dra ut på en skole i en township like ved her for å sjekke trykket. Det er ikke så viktig at de lærer så mye om Norge, hvis de husker at det finnes en verdensdel som heter "Europa" er jeg fornøyd.
Men så, som en premie til deg som har klart å lese hele vegen ned hit: BILDEGALLERI! Med min nye, el cheapo-bildetelefon har jeg hatt paparazzi galore. Check it!
Huset jeg bor i:
http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/afrika/bliss/
For tiden er jeg opptatt med å kjøpe sovesofa, sånn at vi har et sted å gjøre av alle dere som har lovt å komme på besøk. Så nå har du ingen unnskyldninger!
Peace and love,
Børre og den fulle nordlendingen Håvard
PS. Hvis du har lyst til å slutte å motta disse navlebeskuende reisebrevene er det bare å sende et brev med 50 kr til: Børre Knudsen 209 Bliss Marine Drive 6001 Summerstrand Port Elizabeth South Africa