Mediafon

### Let's start with some grumbling ### I hate usb flash disks as much as I hate ipods. Imagine running about with a chain of 5 1/4 " floppies around your neck. Not so sexy, eh? ### The problem ### Anyway, this being the new millennimum I wanted my test installation of [Fedora core 4][fc] to do what any sensible computer should do: pop up the contents of my flash disk when I insert it, goddammit! Editing `/etc/fstab` is soo 1980s! [fc]: http://fedora.redhat.com/ ### See, I'm highly incompetent ### I've spent 4 hours trying to fix it. `SELinux`, `gnome-volume-manager` and `rawhide`; I cursed them all because at one time they seemed like the culprit. And in the end, it was mr. `haldaemon` that was being an ass about it. Sorry guys! ### The solution ### The Fedora guys are acutely aware of the limitation, but [this is by design, not a mistake][fcbug]. As much as I can understand the reasoning in said bug report (_automatically mounting all scsi devices is not smart_), I am deeply disappointed that they made me go through all this. It is, after all, the new millennimmum, and flash disks are like locusts. But there is a way... [fcbug]: https://bugzilla.redhat.com/bugzilla/show_bug.cgi?id=138269#c4 ## Cheat sheet ## Here's what you do: 1. Stuff this into `/etc/hal/fdi/policy/dont-make-me-go-there.fdi`: true 2. Tell `haldaemon` that you have new instructions for him: /sbin/service haldaemon restart 3. Go play in the sun with the girl next door (but don't bring your flash disks, you dork!)

Now, I use amarok for my music, which is not so interesting, I guess. But I spent too much time to figure out how to output my muzak to the usb headset and not to the ooomp-oomp-speakers, and I don't want to do that again. And my memory is terrible. Hence, I present [the link][alsa] and a recipe to offload my overtaxed brain: 1. Get the number of your alsa device of choice: $ cat /proc/asound/cards 0 [nForce2 ]: NFORCE - NVidia nForce2 NVidia nForce2 with ALC650F at 0xe0080000, irq 209 1 [Modem ]: ICH-MODEM - NVidia nForce2 Modem NVidia nForce2 Modem at 0xe0081000, irq 177 *2 [Headset ]*: USB-Audio - Logitech USB Headset Logitech Logitech USB Headset at usb-0000:00:02.1-1, full speed 2. Make amarok flow through alsa (go to the _amarok settings_) 3. Enter the alsa device name: `hw:2,0` (or whatever makes your clock tick) All this _"hw"_ magic is explained at [the link][alsa]. According to that document, I should be able to write virtual names (think _hw:headphones_ instead of that silly _2,0_ stuff), but this being a usb headset the device number may change (i.e. if I boot with the headphones plugged in). So how do I make the virtual names persistant? udev? But then again, this really is a job for computers and not humans to think about. I sure hope [the next-gen KDE multimedia system][kdemm] does not hard code the concept of only (main) mixer like the current does. [alsa]: http://www.alsa-project.org/alsa-doc/doc-php/asoundrc.php?module=Generic#naming [kdemm]: http://cia.navi.cx/stats/project/kde/kdelibs/kdemm ### Update 2005-05-26 # ## Oh, it's [even in the faq][faq]. I guess I didn't look very well. But - how do I get persistant device naming? [faq]: http://amarok.kde.org/wiki/index.php/FAQ#I_have_a_second_soundcard_and_I.27m_using_ALSA._How_do_I_make_Amarok_use_it_instead_of_the_default.3F

Finally, I've taken the hassle to upgrade the software that runs this blog. It went smoothly (at least it didn't nuke any of my posts), except for a few issues which I document here (mostly for my own future reference): 1. *archive excerpts*. For some odd reason, the default theme (_Kubrick_) does not show the full text of the post in archive view, which is a bit of an ass. Mended thusly: At line 62 of `archive.php`, replace `the_excerpt()` with `the_content()`: > 2. *textile and utf8 madness*. Like [I've mentioned before,](http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/blogg/posts/2004-11-28/textile-bug-swallows-non-ascii-characters/) the textile plugin destroys my Norwegian characters. Easily fixed, but I want to move away from Textile anyway. Maybe there exists some ReStructuredText plugin for WP? ### UPDATE 2005-05-18: I briefly tried [ReStructuredText plugin for WP][rest], but since this is php land and not python (sigh) it did not fly very well. Too much of a hassle downloading and installing and crossing the python-php barrier. But it prompted me to take a fresh look at [markdown][]. And wow, do I feel silly for not going for it straight away! It's sooo easy! [rest]: http://goldenspud.com/rest-wordpress/ [markdown]: http://daringfireball.net/projects/markdown/syntax

• I've killed more people than you have had birthdays, sier han og ser på meg, ansiktet er uttrykksløst. Jeg ser på ham, på munnvikene, for å se om de trekker oppover og han på en eller annen måte spøker, eller om han nyter det. Ingenting. Jeg vet at det han sier er sant. Denne mannen spøker ikke om sånt.

Han er en hvit bonde i Zimsalabimbabwe, i landet de helst ville kalt Rhodesia om de kunne, og i 14 år sloss han (krig!) for Rhodesias frihet. Krigen endte i hans disfavør, Rhodesia ble Zimbabwe, og motstandernes overhode Mugabe ble hans president. Hvis ikke det var nok til å forbitre ham, har Mugabe nå drept naboen hans, gården hans og fremtiden til landet hans.

Når han senere tar meg med ut for å vise meg gårder som er nedherjet, plyndret og brent sier han at han har en pistol med, og det får meg på vis til å føle meg trygg.. Jeg tror det er riktig mann til å beskytte meg dersom sjakalene som har tatt over gårdene plutselig skulle finne på noe fikst. Men det går bra, jeg tar bilder av ruinene av det som en gang var en låve mens han holder vakt.

Først solgte de alt inventaret. Så: taksteinene. Så gikk vinduene, vannrørene og panelet. Deretter har de revet ned dørkarmene og gått over på mursteinene, alt omsettes til likvid kapital. De som "overtar" etter de hvite bøndene er ikke ute etter å drive stedet, de skal presse ut alt de kan av verdier. Ofte setter de fyr på det som måtte være igjen. Ikke en gang piggtrådgjerdene blir stående når de drar: det er alltids noen som vil betale noen dollar for det.

Det er i sannhet ubegripelig. Urimelig. Urettferdig. Men det er virkeligheten i Mugabes Zimbabwe, og slik har det vært siden han innså at han hadde mistet folkets støtte i 2000 og spilte det siste og ultimate ess: anti-imperialisten Mugabe. De enorme forskjellene mellom (i all hovedsak hvite) kommersielle bøndene og småbøndene gav gjenklang dypt nede i folkesjela, og har gitt Bob den støtten han trengte. Over sørlige Afrika er det flere som støtter retorikken, men som ikke støtter Bobs anti-imperialistiske handlinger.

Men dette kortet er Bobs siste - og det har skakkjørt landet fullstendig. Det er tomt for maismel, sukker, melk og matolje. Bensinkøene kan strekke over 13 timer og flerfoldige kilometer. Siden det har vært relativt lite regn i år er avlingen tilsvarende utilstrekkelig. Og de som sørget for at landet ble kalt "The breadbasket of the region" - de som kunne ha bragt inn utenlands valuta for å kunne handle med andre land, de kommersielle bøndene - er jaget ut av landet eller ut av jordbruk.

Landet er i en knipe, og det er lite hjelp å få fra Amerika, GB eller Sør-Afrika. Etter USAs erfaringer med Irak burde ikke dette være veldig overraskende. Nei, Zimbabwerne må hjelpe seg selv. De må trosse trusler om fengsel og andre reprisalier for møtevirksomhet og politikk. De må gi de undertrykte en stemme som kan bli hørt.

Når jeg skriver dette er jeg tilbake i Norge, tilbake i Penthouset i Konows gate. Det er deilig å være tilbake i et samfunn hvor folk kan si hva de mener og bussene faktisk går i følge en timeplan. Jeg har vært i middag hos familien til Gudrun - norsk laks og hasselbakte poteter med hvitløk! Nam, nam, luksus.

God og mett skal jeg gå og legge meg. Stuptrøtt etter et par dager på reisefot og utålmodig til torsdag - da kommer Gudrun hit - jeg ser fram til å holde rundt henne og kjenne at vi er sammen i samme verdensdel.

Dette er kanskje siste reisebrev - jeg har jo kommet tilbake, men jeg har ikke skrevet eller levert oppgaven hele turen til Zim handler om. Kanskje jeg skriver et reisebrev til når oppgaven er ferdig. Takk for at du har fulgt med så langt.

Åkej, dåkker høre fra mæ en eller anna gang

Vennlig hlisen en utslitt Børre.

-- Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no

Det var vel et sted ute i bushen det skjedde. Midt blant barfotete negre, tørre maisaks, med svette fingre på rattet. Jeg kjørte i en turkis Toyota Corolla på en sandete vei da stormannsgalskapen traff meg. Naturen suste forbi i 60 km/h og det var sand og støv overalt og for guds skyld håper ikke bilen stopper i sanda - det er to mil til nærmeste menneske og jeg har ikke peiling på hva jeg driver med.

Eller kanskje jeg ble gal før det? Kanskje det skjedde da jeg satte meg inn i bilen med et par millioner i lomma; det tilsvarer fem hundre zambiske dagslønner, med bagasjerommet fullt av epler og et ønske om å komme raskt frem. 120 km/h og fire tusen mennesker som selger vannmelon kan få det til å klikke for hvem som helst. Akk, for en sart sjel!

Jeg sa en gang at det var dyrt å reise i dette landet. Det var selvfølgelig løgn og bedrag fra ende til annen. Det er billig som tjolli, men jeg løy for å forsvare at jeg lekker penger som en rype i jaktsesongen. Her er et lite eksempel:

Jeg bruker sirka 5 kroner på buss dersom jeg reiser mye en dag (1 krone per tur). Drosjeturer koster 10-20 kroner. Mat koster mellom 10 og 20 kroner, avhengig om jeg vil spise europeisk eller lokalmat. Avisa koster 3 kroner.

Likevel er utgiftsposten i Skandiabanken tettere befolket enn Tokyo - ikke vet jeg hvor pengene blir av! Men siden jeg er gal har det vel ikke så mye å si.

Forøvrig har jeg fådd mitt første frieri! (Endelig!) Hun var bare 15, og jeg vet ikke hvordan hun ser ut eller hva hun heter, men hvem bryr seg om slikt. Pappaen hennes satt i baksetet i Toyotaen og spurte bluferdig om jeg hadde kone, planer om å starte familie og/eller mye penger. Jeg nevnte ikke bunten med millioner i lomma, men sa at jeg var så godt som gift allerede men takk som spør.

Jeg drar til Zimbababababwe i morgen. Den 9. mai (mindre enn en uke!) setter jeg mine sjelvende ben på norsk jord, ikke lenger styrtrik men forhåpentligvis bedre til sinns. Deretter trenger jeg tre dagers intensiv pleie i enerom av en sykepleier i en trang uniform det står Gudrun G Hagen på.

Okej. Dåkker høre fra mæ snart!

Vennlig hilsen en rågal Børre.

-- Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no