Æ føle mæ som en tomat. En velstekt tomat. Og det e rart, fordi æ ser fortsatt ut som en klatt med piska krem. (æ har ikkje blidd nokka brun/rød/brent). Veldig, veldig varm krem e kanskje det beste bildet.
Uansett. SAFARI betyr "en reise" eller "det å være på reisefot" på swahili. Og sjøl om æ ikkje har reist så masse i Zambia (enno), kan man si at den mentale reisa har vært desto lengre.
æ bor i et telt på et backpackersted til 4$ natta. Det e hardt underlag og en enda hardere stein akkurat under høyre knebøyemuskel (eller venstre knestrekker dersom æ ligg på magen), men fosterstilling gjør susen. Inni teltet ser det ut som et hvert sted kor æ har vært mer enn et par tima. Det ligg klær overalt. Ingen kjæreste til å rydde etter mæ... Gudrun, æ savne dæ! (Men æ bruke å se på bilde av ho før æ sovne, og da føles det litt bedre. Forresten, trur dåkker det har klikka for mæ hvis æ sir at æ bruke å snakke til bildet om kvelden?)
Så. Mange har uttrykt bekymring for at æ skulle ned hit aleina - æ hadde også et par bange anelsa. Vel, Zambia e vel så trygt som man kan få det. Og folkan e kul. No har æ ikkje vært i Zimbabwe enno, og det va vel kanskje framfor alt det dåkker va usikker på, og siden vi no e inne på temaet kan æ meddele at æ har tenkt å dra inn dit, etter at æ har møtt mange som har vært der. I første omgang skal æ bare ta det rolig og kjøpe is og snakke om været, det e fortsatt usikkert på om æ kommer til å møte noen som æ stole på kan ta mæ til en forlatt storgård og ikkje til ei overfylt fengselcelle.
Ka har æ så bedrevet tida med? Jo, i dag har æ snakka med en dude som jobbe med småbønder - dem aller fleste etniske zambiera (mao svarte) i det her landet driv jordbruk bare til sæ sjøl og ikkje til salg. Han fortalte mæ om kor vanskelig det e, og særlig interessant synes æ det va å høre at han ville avskaffe mathjelp - siden det undergrave det lokale markedet (kem kan konkurrere med gratis mat?), og det undergrave arbeidsviljen (kem treng å jobbe når man får gratis mat hvis man ikkje jobbe?).
Forøvrig har æ fådd en mann som hete Benson til å hjelpe mæ å lage avtala og treffe folk. Han har hjulpe mange andre hvite naive menneska som mæ, så han e vant med både å finne riktige menneska, og å ta godt betalt. Han lure mæ sikkert. I går ville han ha 50 000 gærninga for å ta kopia av et brev.
æ skulle ønske æ hadde en sånn sekretær hjemme også! Han har fiksa mæ mange avtala og ting ser ut til å ordne sæ! Mandag drar æ ut på en plantasje.
I kveld skal æ ut på ei lokal kneipe sammen med noen lokale folk (svarte). Det blir nok gøy!
Okej, dåkker høre fra mæ snart!
Vennlig hilsen en sosialantropologisk Børre
Ps. Husk å sende epost til havard@dahle.no, og ingen andre adressa -
da går nemlig svaret ditt ut til alle andre på lista...
Håvard Dahle http://www.orakel.ntnu.no/~havardda/ havard@dahle.no