I write this on a MSI Mega 180 DeLuxe. It stocks a WLAN chip (you know, IEEE80211b and whatnot), which for the driver has been opensourced. So, clever guys are working to include it, but the driver is not yet part of the mainline linux distribution. This means that it's not included on installation sets from various distributors. Which is sad when wireless's all you've got.

So what, you say?

I'll tell you. I am blessed with the opportunity to try out three current linux distributions on behalf of a Norwegian linux mag, and I'm about to tell you how to set up this driver under the different flavors.

For all variants, you obviously need the driver source. I'm writing this using the 1.2.1 version, if there's something newer you should probably use that, but in that case this guide obviously won't matter any more, so go do something else.

First off, the bloody French:

Mandrake Powerpack 10.1 Official.

• Make sure you install the kernel-source package, and the gcc package and all their dependencies.
• Untar the archive, enter the Module subdirectory and say make && make install
• Go to the Mandrakelinux Control Center, find Network and Internet and add a new device. Make sure it's wireless. Enter the info. Don't worry if things don't seem totally all right yet.
• Reboot. I know, it's silly to go rebooting, but Mandrake won't notice the driver if you don't.
• Return to the Control Center, and activate the device. This one did it for me.

Turning over to the land of the brave:

Fedora Core 3

• Make sure you've got the kernel source package and the gcc package, but Fedora installs them by default, so you've probably got it.
• Untar the archive, enter the Module subdirectory and say make && make install
• Don't go running for the beach just yet. First, stick the following info into a new file called /etc/sysconfig/ifcfg-ralink:

 DEVICE=ra0
 ONBOOT=yes
 BOOTPROTO=dhcp
 USERCTL=no
 PEERDNS=yes
 TYPE=Wireless
 IPV6INIT=no

Why this, you say? Because Fedora wants all networking devices to be called ethN, the rt2400 driver people don't (their device is called ra0), and then you and I are left to sort the mess. So we trick Fedora to think she configured ra0 by herself.

• Enter System Settings, select Network, create a new device, select Wireless and follow the wizard. Make sure you enter the network name (ESSID) and channel.
• Activate the settings and pass the popcorn

Lastly; the krauts:

SuSE Personal 9.2

Yea, I'll get back to this.

Ah. Endelig fant jeg "casen min":http://www.rongved.com/pivot/entry.php?id=273 Foreløpige bemerkninger (husk at klokka er ganske sent! ;) * *Roping og klaging* er et tegn på en sunn sjel * Frilanser for Universitetsblekka, men ingen er perfekt * Glad for å ha funnet kisen, historien med smart-sms.fu har jo bare blitt enda bedre enn da jeg leste den sist. Sweet.

bq. Axiom #1: "The Usenet is not the real world. The Usenet usually does not even resemble the real world." Corollary #1: "Attempts to change the real world by altering the structure of the Usenet is an attempt to work sympathetic magic -- electronic voodoo." Corollary #2: "Arguing about the significance of newsgroup names and their relation to the way people really think is equivalent to arguing whether it is better to read tea leaves or chicken entrails to divine the future." Bytt ut _Usenet_ med _www_ eller _blogg_, og det er *fortsatt like riktig*. :D bq. Axiom #2: "Ability to type on a computer terminal is no guarantee of sanity, intelligence, or common sense." Corollary #3: "An infinite number of monkeys at an infinite number of keyboards could produce something like Usenet." Corollary #4: "They could do a better job of it." Fortsatt riktig. Men det gjelder også *evnen til å holde en mikrofon, eller en penn*. bq. Axiom #3: "Sturgeon's Law (90% of everything is crap) applies to Usenet." Corollary #5: "In an unmoderated newsgroup, no one can agree on what constitutes the 10%." Corollary #6: "Nothing guarantees that the 10% isn't crap, too." "Sturgeon's lov":http://www.jargon.net/jargonfile/s/SturgeonsLaw.html er like _on point_ som en elg i brunst. Les "farvelbrevet fra Gene Spafford, a.k.a spaf, usenets første barnepike":http://groups-beta.google.com/group/news.groups/msg/63926ede407972df (jeg fant det på Googles "20-års oppsummering av Usenet":http://www.google.com/googlegroups/archive_announce_20.html )

Så slik henger det altså sammen. Det er en forklaring på at telefonnummeret 22442530 alltid ringer, og aldri legger igjen melding. Det er "Telenor som terroriserer telefonen min.":http://www.stud.ntnu.no/~larschl/blog/archives/000398.html Drittsekker. En eller annen supersmart _siv.ing._ burde ta seg en helg fri fra Matlab og lage et våpen: et *Automatisert Telefonselger-Våpen*, som knuser teleselgerne i sitt eget drittspill. Tenk DOS(Denial of Service). Tenk _ "klikk her for å toaste en teleselger" _. Tenk søt hevn.

"Jostein 'Grand Prix neee Eurovision' Pedersen":http://www.josteinp.com/ har en personlig blogg. Han har vært ute i hardt vær fordi han der "disset dronning Sonjas sminkestil":http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=257367, og med sin tilknytning til NRK(Norges RiksKringkasting) ble det "godt stoff for tabloide oppslag. (Jøss, for en herlig tittel)":http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/06/416763.html Dette er interessant: *Er JP NRK-journalist eller privatperson på sin blogg?* Nå har han fjernet godbitene om ' ??hennes plastiske operasjoner som nå ser ganske makabre ut på nært hold, stakkars dame?? ' fra bloggen, men det er andre ting å ta tak i. Se hva "han skriver om 'hvorfor han er så kongeinteressert'":http://josteinp.bravejournal.com/entry/5942 (han har skrevet dette på et engelsk tastatur, derfor ingen æøå): bq. Er vi ikke alle? ... Jeg _vil ikke mene noe om dette offentlig_, men det er interessant a folge prinsesse Martha Louise den ene dagen er kongelig prinsesse og neste dag er prinsesse som sakalt kulturarbeider. Nei, jeg synes ikke prinsesse Martha Louise er flink til a lese eventyr - jeg er mye flinkere! ... [ _min utheving_ ] Her sier han først *at han ikke vil mene noe* [om kongehuset], men fortsetter med å ytre en klar formening (' _såkalt_ kulturarbeider').

Jeg og "Jørgen":http://kulturjorgen.blogspot.com skal finne en *definisjon av blogging* til "blogg-prosjektet vårt.":http://bloggkulturen.blogspot.com Det er lettere sagt enn gjort. Hva er en blogg, og hva er ikke? Jeg tror vi skal ta utgangspunkt i "hvordan":http://en.wikipedia.org/wiki/Weblog "andre":http://blogs.law.harvard.edu/whatMakesAWeblogAWeblog "har":http://www.rebeccablood.net/essays/weblog_history.html "definert":http://huminf.uib.no/~mfl061/blog/arkiv/000333.html "blogging":http://huminf.uib.no/~jill/archives/blog_theorising/final_version_of_weblog_definition.html, og så lage et amalgam alle er fornøyd med. Det kommer til å bli vanskelig; om fire år kommer vi til å se tilbake og ikke skjønne hvorfor det var så problematisk - men for tiden er mediet og fenomenet så nytt at det er ikke er mulig å se trærne en gang. Eller?

blog n. Short for weblog. A meandering, blatantly uninteresting online diary that gives the author the illusion that people are interested in their stupid, pathetic life. Consists of such riveting entries as 'homework sucks' and 'I slept until noon today.'

Fra "urbandictionary.com/blog":http://www.urbandictionary.com/define.php?term=blog

Denne uken skal vi *skrive en kulturanmeldelse*.. Hva skal jeg anmelde, mon tro? Tankene spriker som lårene til en syttenårig svartruss: * Anmelde en ordbok over *norske ord som er på veg ut av språket* * Gå på en skikkelig *lo-fi hip-hop-konsert* på et sted her i Ozzlo * Lese en "Richard Dawkins-bok":http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0297825038/qid=1102923676/sr=2-1/ref=sr_2_3_1/026-5908146-0070010 / annen evolusjonsbiogi og skrive litt om det * Anmelde en ordentlig bok Uansett hva jeg velger, føler jeg at jeg ikke har kunnskapene på plass; forutsetningen for å gjøre en opp kvalifisert mening om emnet mangler liksom. Det synes jeg er et stort problem. Men dog, dersom man ser på anmeldelsene i tabloidpressen er ikke alle enige i det... h2. Blogg-prosjektet "Blogg-prosjektet":http://bloggkulturen.blogspot.com ruller videre. Jeg skal "skrive om hva blogging har å si for journalistikken.":http://bloggkulturen.blogspot.com/2005/01/oppgavefordeling.html Jipi! Jeg gleder meg. Bare så synd at vi bare har to uker på oss, ikke seks som jeg trodde opprinnelig. Jeg skal huske på å spørre "Mari hva hun mener om dette.":http://huminf.uib.no/%7Emfl061/blog/arkiv/cat_masteroppgave.html Hun har sikkert "tenkt mye på dette.":http://huminf.uib.no/~mfl061/blog/arkiv/cat_om_blogging.html

So, there's this publishing system that I've been deeply involved with over the last couple of years, and recently we implemented an XMLRPC backend for putting new articles online. Creating python xmlrpc frontends is ofcoursly tremendously simple, and took next to no time. xmlrpc is really a hassle-free form of communication. Microsoft support is as some may know, a little hard to come by. I've tried writing VB(Visual Basic) and c# clients with third party libraries, but only half-hearted attempts and I never got it to work at all. Compared to python it was a real nightmare, but I guess the python xmlrpc implementation leaves every other eating dust; it's an unrealistic benchmark. But the topic of this post is xmlrpc and javascript, so I'll get to the point. It's possible. And it's real simple. Of course, you need a third party library, because IE(Microsoft Internet Explorer) doesn't speak xmlrpc natively, and you need IE on board if you do anything on the internet these days. (And the mozilla xmlrpc implementation is ridiculously complicated). According to xmlrpc.com, there are three implementations in javascript. I gave all of them a shot, and I really like the one virtual cowboys whipped toghether! After I lured out some bugs (it couldn't handle xmlrpc Faults...), rpc-ing is almost as easy as python. Wow. I wish the cowboys would continue the development, though. So now I'm busy writing a gmail-inspired publishing frontend to Infoweb, where data handling is client side, no more of those childish http stateless problems. Proper rich text clients, delivered over http! I guess there should've been screen shots here.

"En som æ hang litt sammen med i Trondheim (Øystein Eliassens heimeside)":http://www.stud.ntnu.no/~oysteinb/ e bestandig oppe med nye idea. Han har god fantasi, _forstår elektronikk_, og har fantastiske fingerferdigheta. Kort sagt en du har lyst til å ende opp på ei øde øy med, når romskipet ditt styrte. For eksempel: før jul, da han venta på få å dra hjem til sogn og marsipangris, satte han sæ ned og *lagde en prosjektor*. Han brukte "ei suppe-øse fra IKEA og andre småting":http://www.stud.ntnu.no/~oysteinb/gallery/prosjektor han hadde ligganes i skapet... "Prosjektor":http://www.stud.ntnu.no/~oysteinb/albums/prosjektor/100_0570.sized.jpg og "bilde":http://www.stud.ntnu.no/~oysteinb/albums/prosjektor/100_0570.sized.jpg Jøss.

På skolen har vi knapt fått levert forrige oppgave, før vi setter i gang med en ny. Liksågreit og veldig bra. I -seks uker- +to uker+ skal vi jobbe med kulturjournalistikk, hvor vi blant annet skal "skrive en oppgave om blogging":http://bloggkulturen.blogspot.com/ . Spennende.

Før jul gjorde jeg ferdig fordypningsoppgaven min. Der regnet jeg blant annet liks av flere tekster i Aftenposten og Dagens Næringsliv, for å undersøke graden av lesbarhet i tekstene.

Resultatene var forbløffende. De tungleste tekstene fikk *høyt likstall*, og de mer lettleste fikk lavere. Altså virket verktøyet i mitt tilfelle. Men hva er liks, spør du?

Lesbarhetsindeks

Slik introduserer jeg liks i fordypningsoppgaven:

Liks, lesbarhetsindeksen, er et mål på hvor lettlest en tekst er. En definisjon av liks finner vi i Vestad og Alme: "Mediespråk. Form og formidling i journalistikk". Den sier noe om antall ord per setning og andelen lange ord i en gitt tekst. Ved å måle liks på artiklene, vil vi kunne få en indikasjon på hvilken skrivestil som brukes i rapporteringen.

Hvordan regner man liks?

a) tell antall ord i teksten

b) tell antall setninger (mellom to skilletegn: .?!)

c) tell antall lange ord (= ord med >=7 bokstaver)

d) beregn gjennomsnittlig setningslengde ( = a/b )

e) beregn andel langord i prosent ( = c/a * 100 )

f) liks = d + e, avrundet til nærmeste heltall

Når du kjører en tekst gjennom denne algoritmen, får du et tall mellom ~15 og 60. Dette tallet er liks, og etter en gitt skala, kan du si noe om hvor lesbar (eller ikke) teksten din er.

Hvordan ser liks-skalaen ut?

- 24 Lett (Barne og ungdomslitteratur)
25 - 34 Lett (Skjønnlitteratur for voksne)
35 - 44 Middels vanskelig (Aviser, tidsskrifter, ukeblad)
45 - 54 Vanskelig (Aviskommentarer, sakprosa)
55 -   Svært vanskelig (faglitteratur)
60 -   Bortimot uleselig

Hva gjorde jeg?

Jeg skrev en rutine i javascript (se på javascriptet) for å regne ut liks. Jeg kjørte tekstene gjennom denne rutinen (gå til programmet, hvor du kan kjøre liks på din tekst). Fiks ferdig.