Før jul gjorde jeg ferdig fordypningsoppgaven min. Der regnet jeg blant annet liks av flere tekster i Aftenposten og Dagens Næringsliv, for å undersøke graden av lesbarhet i tekstene.

Resultatene var forbløffende. De tungleste tekstene fikk *høyt likstall*, og de mer lettleste fikk lavere. Altså virket verktøyet i mitt tilfelle. Men hva er liks, spør du?

Lesbarhetsindeks

Slik introduserer jeg liks i fordypningsoppgaven:

Liks, lesbarhetsindeksen, er et mål på hvor lettlest en tekst er. En definisjon av liks finner vi i Vestad og Alme: "Mediespråk. Form og formidling i journalistikk". Den sier noe om antall ord per setning og andelen lange ord i en gitt tekst. Ved å måle liks på artiklene, vil vi kunne få en indikasjon på hvilken skrivestil som brukes i rapporteringen.

Hvordan regner man liks?

a) tell antall ord i teksten

b) tell antall setninger (mellom to skilletegn: .?!)

c) tell antall lange ord (= ord med >=7 bokstaver)

d) beregn gjennomsnittlig setningslengde ( = a/b )

e) beregn andel langord i prosent ( = c/a * 100 )

f) liks = d + e, avrundet til nærmeste heltall

Når du kjører en tekst gjennom denne algoritmen, får du et tall mellom ~15 og 60. Dette tallet er liks, og etter en gitt skala, kan du si noe om hvor lesbar (eller ikke) teksten din er.

Hvordan ser liks-skalaen ut?

- 24 Lett (Barne og ungdomslitteratur)
25 - 34 Lett (Skjønnlitteratur for voksne)
35 - 44 Middels vanskelig (Aviser, tidsskrifter, ukeblad)
45 - 54 Vanskelig (Aviskommentarer, sakprosa)
55 -   Svært vanskelig (faglitteratur)
60 -   Bortimot uleselig

Hva gjorde jeg?

Jeg skrev en rutine i javascript (se på javascriptet) for å regne ut liks. Jeg kjørte tekstene gjennom denne rutinen (gå til programmet, hvor du kan kjøre liks på din tekst). Fiks ferdig.