Feite nettsider

Tuesday, December 8th 2009

Størrelsen på norske nyhetsnettsteder går over alle støvleskafter.

Du har kanskje erfart at du faktisk er nødt til å vente flere sekunder på å laste nettsider som vg, dagbladet, nrk, etc, etc.

Faen heller, til og med småaviser som framtid i nord fyller opp bredbåndspipa mer enn man skulle tro.

Men nøyaktig hvor ille er det? kan man kanskje tenke. Vel, jeg har gjort en uvitenskapelig måling. Så mye må nettleseren lese inn (html, css, javascript, bilder) på en helt vanlig mandags formiddag:

Utrolig, er det ikke?

Hva kan man lære av dette?

  • Webutviklere lager nettsider for folk med veldig god nett-linje, for det er det de har selv
  • Ingen bryr seg om folk med modem eller isdn-hastigheter
  • Uansett hvor raske datamaskinene og nett-linjene blir, vil webutviklerne alltid legge på ny stash: nettsidene vil for alltid være treige
  • Det kan være en idé å bruke mobil-versjonene av nettavisene for å slippe alt flesket: vg, dagbladet, nrk
  • Den eneste løsningen for å lese noe som helst på nett på en mobiltelefon er å bruke opera mini, som komprimerer mye av fjaset på serveren, slik at du slipper å laste alt skrotet ned (og betale for det).

Hva er det mest populære nettstedet i landet?

Sunday, July 13th 2008

Journalister som jobber på nett, har fått høre hvor viktig det er å følge med på trafikken, på hvor mange klikk, hvor mange brukere og annen statistikk hver enkelt nettsted har. Den autorative kilden er TNS Matrix, som sammenstilles av talltellerne i konsulentselskapet TNS Gallup. Denne lista er basert på egen-rapportering fra hvert enkelt nettsted, med de feilkilder dette drar med seg. For eksempel vil tekniske problemer på nettstedet eller overgang til ny publikasjonsløsning forpurre tallene.

Statistikalsk babel

Som alltid ellers er statistikk livsfarlig. Særlig hvis man ikke vet hva man skal se etter. I tilellet nett-trafikk er det egentlig bare annonseselgere som burde følge med på slikt. Så får journalistene heller tenke på noe annet fornuftig, som for eksempel... tja.. å lage den beste journalistikken.

Men går man på journalist-samlinger eller i nettredaksjoner, kan det til tider føles som nett-journalister og annonseselgere har smeltet sammen i en og samme golem: Vandrer hvileløst ute i internett-skumringen, utstyrt med små, tettsittende øyne og to store knyttnevner som skriver enkildesaker og pressemeldinger eller saker som har null verdi journalistisk, men som de vet vil tiltrekke seg mange lesere.
Det snakkes om unike brukere, unike sesjoner og ikke minst antall klikk som om det var journalistiske diplomer. Det er mange som ikke har skjønt at det man kan lære fra trafikktallene på TNS Matrix er

  1. begrenset, siden datainnsamlingen har så mange usikkerheter knyttet til seg
  2. uinteressant, fordi de tallene som presenteres der er håpløse å tolke

Statistikk man kan forstå

Problemene er mange når ufaglærte statistikere skal prøve å tolke tall de ikke forstår. Derfor har jeg gjort en innsats for å trekke ut det som faktisk kan være interessant av TNSMatrix-lista. I stedet for de begrenset interessante klikk, unike brukere og unike sesjoner, viser jeg

  1. Klikk per bruker
  2. Klikk per sesjon
  3. Sesjoner per bruker

Det mest populære nettstedet i Norge

La oss ta en titt. Her er de 10 største nettstedene i Norge, slik TNS Matrix presenterer det for uke 27:

Dette viser tydelig at VGNett troner kaka med 2,3 millioner unike brukere og 300 millioner klikk i uka. Men har leserne av VGNett (som blant ennet er både avisa VG og Nettby) noe interesse av å lese det som står på sidene? Det kan vi finne ut ved å se på klikk per bruker:

Ifølge tallene fra TNS er homonettstedet Gaysir det tydelig mest populære nettstedet - hvor hver bruker klikker 200(!) ganger. Det er også Gaysir som leder på lista over klikk per sesjon - og der er VGNett på fjerde plass over norske nettsteder:

Jeg vet ikke hva Gaysir har gjort for å få så store klikk/sesjon-tall, men ser man på de andre nettstedene på denne rankingen, er det stort sett netthandel og diskusjonsfora. P.t. har nettstedet 40389 medlemmer (noe som stemmer godt overens med TNS-tallet for unike brukere: 46488 i uke 27). Kanskje det er forumet som drar opp tallene?

Hva tolker du av tallene? Se den oppdaterte, forståelige statistikken for forrige uke selv (oppdateres hver uke fra TNS Matrix)

Konklusjon

Jeg vil trekke to:

  1. Journalister som stirrer for mye på trafikk-statistikk, mister gangsyn, sidesyn og objektivt syn på hva som skjer i verden, fordi de styrer etter tall med store huller i
  2. Ren journalistikk vil aldri bli en klikk/besøks-vinner. Den tronen har de sosiale nettstedene, netthandlene og forumene. Det er bedre å innse dette med en gang, og gå tilbake til å lage ordentlig journalistikk.

LIKS - lesbarhetsindeksen

Wednesday, January 5th 2005

Før jul gjorde jeg ferdig fordypningsoppgaven min. Der regnet jeg blant annet liks av flere tekster i Aftenposten og Dagens Næringsliv, for å undersøke graden av lesbarhet i tekstene.

Resultatene var forbløffende. De tungleste tekstene fikk *høyt likstall*, og de mer lettleste fikk lavere. Altså virket verktøyet i mitt tilfelle. Men hva er liks, spør du?

Lesbarhetsindeks

Slik introduserer jeg liks i fordypningsoppgaven:

Liks, lesbarhetsindeksen, er et mål på hvor lettlest en tekst er. En definisjon av liks finner vi i Vestad og Alme: "Mediespråk. Form og formidling i journalistikk". Den sier noe om antall ord per setning og andelen lange ord i en gitt tekst. Ved å måle liks på artiklene, vil vi kunne få en indikasjon på hvilken skrivestil som brukes i rapporteringen.

Hvordan regner man liks?

a) tell antall ord i teksten

b) tell antall setninger (mellom to skilletegn: .?!)

c) tell antall lange ord (= ord med >=7 bokstaver)

d) beregn gjennomsnittlig setningslengde ( = a/b )

e) beregn andel langord i prosent ( = c/a * 100 )

f) liks = d + e, avrundet til nærmeste heltall

Når du kjører en tekst gjennom denne algoritmen, får du et tall mellom ~15 og 60. Dette tallet er liks, og etter en gitt skala, kan du si noe om hvor lesbar (eller ikke) teksten din er.

Hvordan ser liks-skalaen ut?

- 24 Lett (Barne og ungdomslitteratur)
25 - 34 Lett (Skjønnlitteratur for voksne)
35 - 44 Middels vanskelig (Aviser, tidsskrifter, ukeblad)
45 - 54 Vanskelig (Aviskommentarer, sakprosa)
55 -   Svært vanskelig (faglitteratur)
60 -   Bortimot uleselig

Hva gjorde jeg?

Jeg skrev en rutine i javascript (se på javascriptet) for å regne ut liks. Jeg kjørte tekstene gjennom denne rutinen (gå til programmet, hvor du kan kjøre liks på din tekst). Fiks ferdig.